Strømpriser

Tetthetsmåling: Hva betyr lekkasjetall n50?

n50 beskriver luftlekkasje ved 50 Pa, regnet mot målevolumet. Se et eget eksempel og hvorfor en tredel lavere lekkasjetall ikke betyr en tredel lavere strømregning.

Bolig der lufttetthet og ventilasjon må vurderes sammen

Lekkasjetallet n50 beskriver luftlekkasje ved en trykkforskjell på 50 Pa mellom inne og ute, delt på bygningens innvendige målevolum. Enheten er per time. Tallet er verken en prosentandel av strømregningen eller et direkte mål på den vanlige ventilasjonen. Les målegrunnlaget før du sammenligner resultater.

Et lekkasjetall på 1,5 trenger betingelsen 50 Pa

DiBK bruker «luftlekkasjetall per time ved 50 Pa trykkforskjell» i TEK17s energitiltakstabell. SINTEFs rapport Bygg tett – og ventiler rett! forklarer forholdet mellom lekkasjeluftmengde og innvendig volum. Vi bruker rapportens tekniske forklaring fra 2012, ikke de gamle forskriftsgrensene den gjengir.

Skriv resultatet som for eksempel n50 = 1,5 h⁻¹, med trykkbetingelsen tydelig. Det betyr et volumforhold per time under denne prøvesituasjonen. Det betyr ikke at halvparten av varmen forsvinner, at 1,5 prosent av huset er utett eller at boligen har et bestemt naturlig luftskifte hele døgnet.

SINTEF beskriver vind, temperaturforskjell og vifter som drivkrefter for luftlekkasjer i vanlig drift. Et kontrollert prøvetrykk kan derfor ikke uten videre settes lik forholdene gjennom et helt år.

Eget eksempel: 450 m³/h delt på 300 m³

Anta at en oppdiktet rapport angir samlet lekkasjeluftmengde ved 50 Pa til 450 m³/h. Rapportens innvendige målevolum er 300 m³. Da blir beregningen n50 = 450 ÷ 300 = 1,5 h⁻¹. Tallene er valgte illustrasjoner, ikke en måling av en norsk bolig.

OpplysningVerdi i regneøvelsenRolle
Lekkasjeluftmengde ved 50 Pa450 m³/hTeller
Innvendig målevolum300 m³Nevner
Lekkasjetall n501,5 per timeForholdet mellom dem

Volumet er ikke boligens gulvareal. Hvis du bruker 120 m² som nevner bare fordi det står i en salgsoppgave, har du byttet størrelse og enhet. Be målefirmaet dokumentere volumet og avgrensningen som er brukt; ikke erstatt rapportgrunnlaget med ditt eget arealtall.

En enkel følsomhetskontroll viser hvorfor: Samme 450 m³/h delt på 375 m³ ville gitt 1,2 h⁻¹. Luftmengden er uendret. Et lavere tall på papiret kan dermed skyldes et annet volumgrunnlag, og ikke et tettere hus.

En tredel lavere prøveresultat er ingen spareprosent

Fortsett vår regneøvelse med uendret målevolum på 300 m³. Anta en senere, sammenlignbar rapport med 300 m³/h ved samme trykkbetingelse. Det nye lekkasjetallet blir 300 ÷ 300 = 1,0 h⁻¹.

Forskjellen i lekkasjeluftmengde er 450 − 300 = 150 m³/h, altså en tredel av den første verdien. Dette er endringen ved prøvetrykket i eksemplet. Vi har ikke dermed beregnet en tredel mindre oppvarming eller en tredel lavere strømregning.

En økonomivurdering trenger i tillegg et begrunnet energigrunnlag og boligens faktiske prisvilkår. Avklar også om andre tiltak ble gjennomført samtidig. Ikke la et n50-tall alene bli dokumentasjon for et bestemt årlig antall sparte kWh.

Be om en rapport som gjør sammenligningen etterprøvbar

SINTEF fremhever dokumentasjon av volum, værforhold og klargjøring ved måling. DiBK viser i dagens veiledning til at tetthetsmåling kan gjennomføres og dokumenteres etter NS-EN ISO 9972:2015. Be firmaet oppgi hvilken metode og dokumentasjon oppdraget følger.

Vår sjekkliste for rapporten er:

  • Dato, bygning og hvilke deler som inngikk i målingen.
  • Målevolum med beregningsgrunnlag og enhet.
  • Resultat ved 50 Pa, med tydelige luftmengder og lekkasjetall.
  • Beskrivelse av forberedelser og håndtering av tilsiktede åpninger.
  • Eventuelle avvik, usikkerheter og hva som er sammenlignbart med tidligere rapport.

Be også om å få vite om oppdraget omfatter å finne lekkasjesteder, eller bare å oppgi samlet resultat. En totalsum forteller ikke alene hvilken vindusfuge eller gjennomføring som bør utbedres.

Planlegg vanlig drift separat fra prøvesituasjonen

DiBK understreker at friskluftsventiler ikke skal tettes igjen. Direktoratet sier også at tetting, vindusbytte og etterisolering reduserer lufttilførselen gjennom utettheter, slik at ventilasjonen må vurderes. Forberedelser til en måling er derfor ikke en oppskrift på hvordan huset skal brukes til daglig.

Avtal klargjøring og sikker gjennomføring med målefirmaet. Ikke forsøk å gjenskape prøvetrykket med kjøkkenviften eller permanent teiping av ventiler. Ta spørsmål om den ferdige ventilasjonsløsningen med en relevant fagperson.

Ved trekk fra vinduer starter du med guiden til lekkasje, kaldras og tetningslister. For samordning av tiltak, bruk guiden til energirådgivning. Vinterguiden for ventiler behandler den vanlige ventilasjonsdriften.

Et presist spørsmål er: «Forklar n50, luftmengden og volumet i min rapport, hvilke forutsetninger som gjelder, og hva som må undersøkes før tiltak velges.» Be om vurdering av relevante prosjektkrav separat; denne regneøvelsen avgjør ikke om en bolig oppfyller forskriften. Kildene er kontrollert 21. oktober 2026.

Kilder og videre lesing

Kilder kontrollert 21. oktober 2026. Regneeksempler er veiledende; kontroller gjeldende vilkår og modellens anvisninger.

AN
Redaksjonelt ansvar

Redaksjonen i Alt Norge

Vi gjør norske energi- og kostnadsspørsmål forståelige. Innholdet kvalitetssikres mot primærkilder og oppdateres når regler eller forutsetninger endres.

Slik jobber vi
Søk i Alt Norge

Hva vil du forstå eller sammenligne?

Skriv minst to tegn for å søke i guidene våre.