80 % temperaturvirkningsgrad: Hvor varm blir tilluften?

Start med tre navngitte temperaturer

Flexit beskriver varmegjenvinning som overføring av varme fra brukt avtrekksluft til frisk tilluft. For å regne på temperaturvirkningsgrad på tilluftssiden trenger vi uteluften før gjenvinning, avtrekksluften fra boligen inn til gjenvinneren og tilluften etter gjenvinneren.

Avkast er luften som sendes ut etter at varme er hentet fra den. Den er ikke det samme målepunktet som avtrekk inn til gjenvinneren. Et termometer i stuen er heller ikke automatisk identisk med temperaturen i avtrekkskanalen.

I Regins Corrigo-manual, revisjon V fra oktober 2016, beskrives en temperaturbasert beregning på tilluftssiden med en egen føler etter varmeveksleren og før varmebatteriet. Vi bruker den dokumenterte sammenhengen for å forklare regnemåten, ikke som en universell menybeskrivelse for dagens aggregater.

Prosenter av temperaturforskjellen

For den valgte tilluftssiden kan sammenhengen skrives: temperaturvirkningsgrad = (temperatur etter gjenvinner − uteluft) / (avtrekk inn − uteluft). Gang med 100 for prosent.

Flytter vi på uttrykket, får vi temperatur etter gjenvinner = uteluft + virkningsgrad som desimaltall × (avtrekk inn − uteluft). 80 prosent settes inn som 0,80. Dette er en forklaring av temperaturforholdet under angitte vilkår, ikke en full simulering av aggregatet.

Bruk dokumentasjonen for den aktuelle modellen for å finne riktig felt og beregningsgrunnlag. En brosjyreverdi, en verdi i årsgjennomsnitt og en avlesning akkurat nå er forskjellige opplysninger. Se guiden om balansert ventilasjon og dokumentasjon når tilbud og leveranse skal kontrolleres.

Eget eksempel: 16 eller 18 grader med samme 80 prosent

Vi lager to forenklede regnetilfeller. Avtrekksluften inn til gjenvinneren er 22 °C i begge. Vi antar tørre, stabile og like luftmengder, samme konstante temperaturvirkningsgrad på 0,80 og ingen ekstra varme fra vifter eller varmebatterier. Kanalvarmetap, kondens og avriming inngår ikke i modellen.

Kontrollregningen for A blir (16 − (−8)) / (22 − (−8)) = 24 / 30 = 0,80. For B blir den (18 − 2) / (22 − 2) = 16 / 20 = 0,80. Samme prosent gir altså forskjellig utløpstemperatur.

Å regne 0,80 × 22 = 17,6 °C ville ignorert utetemperaturen. Det er derfor ikke riktig metode for dette temperaturforholdet. Ingen av de beregnede temperaturene er et anbefalt settpunkt eller en forventet måling på en bestemt vinterdag.

Ettervarme kan gjøre et pent prosenttall misvisende

Anta videre, bare i tilfelle A, at et etterfølgende varmebatteri løfter luften fra 16 til 20 °C. Bruker vi feilaktig 20 °C i gjenvinnerformelen, får vi (20 − (−8)) / 30 ≈ 93,3 prosent.

Gjenvinneren har ikke dermed blitt bedre enn de forutsatte 80 prosentene. Vi har lagt til varme etter den og flyttet målegrensen. Eksemplet forklarer hvorfor plasseringen før varmebatteriet i Regins beskrivelse er viktig.

Et display kan vise et temperaturmål eller en målt temperatur på et annet sted. Be leverandøren markere følerne på systemskjemaet før tallene brukes som dokumentasjon. Ikke slå av ettervarme eller endre vern for å forsøke å gjenskape regneeksemplet.

Fra temperaturforklaring til energivurdering

Regins manual skiller temperaturberegningen fra entalpi, som også tar hensyn til luftfuktighet. Temperaturprosenten alene beskriver dermed ikke alle sider ved luftens energiinnhold. Våre tørre regnetilfeller gir heller ingen kWh-sum.

For aggregatets strømbruk må elektriske energiposter vurderes separat. Guiden om SFP, vifteeffekt og driftstid viser beregningen for viftene. Verken et lavt SFP-tall eller høy temperaturvirkningsgrad er alene en beregning av hele boligens strømregning.

Driftsstatusen må også høre sammen med avlesningen. Ved spørsmål om luftveien om sommeren bruker du forklaringen av bypass og varmegjenvinning. Et temperaturregnestykke uten opplysning om aktiv funksjon er et svakt grunnlag for å fastslå en feil.

Send en avlesning med målepunktene synlige

Samle aggregatmodell, styringsversjon, dato, klokkeslett og driftsstatus. Skriv temperaturenes faktiske feltnavn, og skill settpunkt fra målt verdi. Spør hvor temperaturen i tilluftsfeltet måles i forhold til gjenvinner og ettervarme.

Et konkret spørsmål er: «Hvilke temperaturfelt inngår i deres beregning av temperaturvirkningsgrad, og hva forklarer forskjellen fra brosjyretallet ved denne driften?» La leverandøren vurdere vedvarende avvik og eventuelle varsler mot anleggets dokumentasjon. Kildene er kontrollert 19. oktober 2026; tallene i de to regnetilfellene er våre egne.