G-verdi på vinduer: Solvarme er noe annet enn isolasjon

U og g beskriver forskjellige varmebidrag

SINTEF beskriver U-verdi som et mål på hvor lett en bygningsdel slipper gjennom varme. Hele vinduet omfatter glass, karm og ramme. En verdi for glassets senterområde er derfor ikke uten videre totalverdien for vinduet.

NorDans glasskole forklarer g-verdi som samlet solenergitransmisjon. Den omfatter både energi som går direkte gjennom glasset og en innadgående del av energien som glasset absorberer. G er altså mer enn bare den direkte strålingen.

Ikke ranger tilbud etter det minste tallet uten å kontrollere feltet. Et glass med g = 0,30 er ikke dokumentert bedre varmeisolert enn et glass med g = 0,50. Se på den oppgitte U-verdien for å besvare isolasjonsspørsmålet.

Eget eksempel: Samme sol, forskjellig varmetilskudd

Vi lager en forenklet regneøvelse med 2,0 m² glassflate og 500 W solinnstråling per kvadratmeter på selve glassplanet. Verdiene er fiktive. Vi antar like forhold, ingen skjerming og en konstant g-verdi som passer det valgte beregningsgrunnlaget.

Samlet innstrålt effekt blir 2,0 × 500 = 1 000 W. Solvarmetilskuddet beregnes her som glassareal × innstråling × g.

Forskjellen er 200 W i denne modellen. Reduksjonen er 200 / 500 × 100 = 40 prosent av solvarmetilskuddet i A. Det er ingen beregning av 40 prosent mindre strøm til kjøling eller oppvarming.

Vi har ikke regnet ut romtemperatur, tidsforsinkelsen i oppvarmingen, varmetap gjennom vinduet eller årsenergi. Et virkelig rom trenger et beregningsgrunnlag for blant annet vær, innstrålingsvinkel, skjerming, ventilasjon og bruk. Glassarealet i tabellen omfatter heller ikke karmen.

Mindre soltilskudd må passe rommets behov

Pilkingtons fagartikkel om boliger behandler U-verdi, g-verdi og lysgjennomgang sammen med vindusareal og orientering. Produsenten fremhever balansen mellom behov om sommeren og vinteren. Solvarme kan være et tilskudd når boligen trenger varme, mens samme tilskudd kan være uønsket i et rom som blir for varmt.

Registrer derfor hvilket rom og hvilken fasade tilbudet gjelder. Noter når overoppvarmingen opptrer, hvordan rommet brukes, og hvilken skjerming som allerede finnes. Be leverandøren vurdere alternativene på dette grunnlaget fremfor å foreslå samme g-verdi til alle vinduer.

Sett sammenligningen inn i en energiplan for boligen hvis flere tiltak skal samordnes. En lav g-verdi alene er ikke en ferdig vurdering av komfort eller samlet energibehov.

50 prosent solenergi er ikke 50 prosent dagslys

NorDan oppgir lysgjennomgang, LT, som et eget mål på dagslys gjennom vinduet. Ikke bruk g-verdien som om den var lystransmisjonen. Be om begge feltene for den nøyaktige glasskombinasjonen du vurderer.

Har to tilbud samme g-verdi, må lysgjennomgangen fortsatt kontrolleres separat. Sammenligningstabellen din bør ha egne kolonner for produkt og glasstype, vindusstørrelse, U-verdi med angitt omfang, g-verdi og lysgjennomgang. Et tomt felt skal stå som uavklart; ikke fyll det med et tilsvarende tall fra en annen modell.

Skill produktvalget fra trekk og dugg

En opplysning om solenergitransmisjon dokumenterer ikke hvorfor det kjennes kaldt ved vinduet eller hvor en fuktflekk kommer fra. Hvis dette er problemet du prøver å løse, begynn med observasjonen før du velger en ny glasspakke.

Guiden om luftlekkasje, kaldras og tetningslister hjelper deg å avgrense kuldefølelsen. Ved våte ruter bruker du guiden om dugg på innside, utside eller mellom glassene. Hold slike funn i egne notater ved siden av produktspesifikasjonene.

Be om et tilbud der feltene kan etterprøves

Et konkret spørsmål er: «For dette vinduet og denne glasskombinasjonen, kan dere oppgi total U-verdi, glassets g-verdi og lysgjennomgang, og forklare hvilket areal og hvilke forhold beregningen gjelder?» Be også om begrunnelsen for glassvalget i det aktuelle rommet.

Lagre produktreferansen og dokumentdatoen sammen med svaret. Hvis tilbudet har et anslag for energibruk, spør hvilke forutsetninger som ligger bak. Vårt solregnestykke gir en avgrenset forskjell i watt og kan ikke settes direkte inn som sparte kWh eller kroner gjennom året. Kildene er kontrollert 18. oktober 2026.