Varmepumper

Kuldebærer inn og ut: Hvorfor går kaldere væske tilbake?

Les temperaturene på bergvarmens kildeside med riktig retning og fortegn. Skill kuldebærer fra husets tur og retur før du tolker minusgrader og temperaturforskjell.

Bolig med vannbåren varme og bergvarmepumpe

Ved varmeproduksjon henter kuldebæreren energi fra varmekilden og leverer den til varmepumpen. Væsken blir derfor kaldere gjennom fordamperen før den går tilbake til kilden. «Inn» og «ut» må leses med varmepumpen som referanse. Temperaturparet er forskjellig fra tur og retur til radiatorene.

Følg varmen fra kilden til fordamperen

NIBEs brukerhåndbok for F1145, UHB NO 2451-1, forklarer tre kretser: kuldebærer, kuldemedium og varmebærer. I kuldebærerkretsen varmes en frostbeskyttet væske opp noen grader ute i varmekilden. Den avgir deretter energi i varmepumpens fordamper og føres kaldere tilbake.

Håndbokens illustrasjon bruker omtrent −3 °C og 0 °C som eksempler på kildesiden. Dokumentet understreker at temperaturene varierer mellom installasjoner og årstider. Tallene er ikke driftsgrenser du skal stille inn.

Dette er beskrivelsen av varmeproduksjon. Ikke bruk pilretningen som en full forklaring av alle kjølefunksjoner, oppstarter eller stillstandsavlesninger. Noter driftsstatus sammen med temperaturen, slik at observasjonen får riktig sammenheng.

BT10 og BT11 er et konkret navneeksempel

I NIBEs komponentoversikt for F1155/F1255, dokument 331145-6, betyr BT10 temperaturføler for kuldebærer inn og BT11 temperaturføler for kuldebærer ut. Samme oversettelsestabell skiller disse fra BT2 og BT3 for varmebærerens tur og retur.

Dokumentet er merket IHB 1719-6. Vi bruker den modellavgrensede navneforklaringen, ikke koblingsskjemaet som arbeidsinstruks. F1145-funksjonsbeskrivelsen og F1155/F1255-følerlisten er to forskjellige dokumenteksempler.

På din pumpe må navnene bekreftes i riktig manual og systemoversikt. «Inn til pumpen» og «ut fra pumpen» gir en tydelig referanse. Et notat som bare sier «tur 2 grader» kan ellers bli lest som husets varmevann i stedet for kuldebæreren.

Egen regneøvelse: −1 er varmere enn −4

Vi velger to oppdiktede, samtidige temperaturpar under tenkt varmeproduksjon. De er ikke målinger, anbefalte driftsverdier eller bevis på at en installasjon er i orden. I øvelsen definerer vi temperaturfallet gjennom varmepumpens kildeside som inn minus ut.

Valgt tilfelleKuldebærer innKuldebærer utInn minus ut
A+3 °C0 °C3 − 0 = 3 K
B−1 °C−4 °C−1 − (−4) = 3 K

I B er væsken ved inn-føleren tre grader varmere enn ved ut-føleren, selv om begge tallene er negative. Fjerner du minusfortegnene, endrer du temperaturene og ødelegger sammenligningen.

Forskjellen er lik i A og B, mens temperaturnivåene er forskjellige. «Tre graders differanse» forteller derfor ikke hele historien. Behold både de to faktiske temperaturene og den beregnede forskjellen i loggen. For temperaturforskjellen er tallverdien i kelvin den samme som forskjellen i grader Celsius.

Ikke lag et temperaturpar av to forskjellige kretser

Hvis husets varmebærertur viser 35 °C og kuldebærer ut viser −4 °C, er den numeriske differansen 39 grader. Det er likevel ikke et sammenhørende tur–retur-par for én væskestrøm. En slik sammenblanding gir ikke en nyttig beregning av varmeeffekten i kretsen.

Guiden til tur, retur og varmeeffekt forklarer hvorfor også volumstrøm og væskeegenskaper trengs. Ikke overfør en forenklet faktor for rent radiatorvann ukritisk til kuldebærervæsken. Differansen på 3 K i øvelsen er heller ikke et COP-tall eller et strømforbruk.

Samle en avlesning som installatøren kan tolke

Noter modell, tidspunkt, fullstendige feltnavn, temperaturer med fortegn og aktuell driftsstatus. Skriv om kompressoren er i drift, og ta med eventuell alarmtekst. Bruk opplysninger fra vanlig informasjonsvisning uten å endre pumpehastighet eller alarmgrenser.

Ved sammenligning over tid må du beholde sammenhengen. En avlesning under varmeproduksjon og en annen etter stopp beskriver ikke samme driftssituasjon. Et enkelt uventet tall fastslår heller ikke om føleren, sirkulasjonen eller varmekilden er årsaken.

Be om vurdering mot anleggets dokumenterte drift. Total og aktiv brønndybde er egne dokumentopplysninger; temperaturparet alene beregner ikke hvor mange aktive boremeter du har.

Minusgrader er ikke en analyse av væskeblandingen

Avlesningen forteller ikke hvilken væske, konsentrasjon eller beskyttelse som faktisk finnes i kretsen. Sammenhold den med installatørens væskedokumentasjon og forklaringen på frysepunkt og frostsprengningsvern. Ingen av regneeksemplene godkjenner drift ved en bestemt temperatur.

F1145-håndboken advarer mot oppstart hvis systemvannet kan ha frosset. Følg egen modells anvisninger og få faglig hjelp ved slik mistanke eller gjentatte alarmer. Ikke prøv å rette en uklar temperatur med ny væske eller endrede beskyttelsesgrenser. Kildene er kontrollert 30. oktober 2026.

Kilder og videre lesing

Kilder kontrollert 30. oktober 2026. Regneeksempler er veiledende; kontroller gjeldende vilkår og modellens anvisninger.

AN
Redaksjonelt ansvar

Redaksjonen i Alt Norge

Vi gjør norske energi- og kostnadsspørsmål forståelige. Innholdet kvalitetssikres mot primærkilder og oppdateres når regler eller forutsetninger endres.

Slik jobber vi
Søk i Alt Norge

Hva vil du forstå eller sammenligne?

Skriv minst to tegn for å søke i guidene våre.