Strømstøtte for borettslag og sameie: Styrets guide i 2026

Hvem ordningen gjelder for

Forskrift om strømstønad §§ 7–10 har egne regler for boligselskaper. NVE bruker begrepet om borettslag, boligaksjeselskaper, eierseksjonssameier og sameier som ikke er seksjonerte. Det avgjørende er at strømmen er husholdningsforbruk som måles og avregnes gjennom boligselskapets felles inntak, eller kvalifisert forbruk i fellesarealer og felles anlegg.

Boligselskapet trenger ikke å søke. Nettselskapet beregner og utbetaler støtten automatisk for registrerte målepunkter. Styret har likevel ansvar for at selskapet ikke mottar mer støtte enn det har rett til, og må gi riktige opplysninger når rapporteringsplikten utløses.

Skill fellesmåleren fra leilighetenes egne målere

Når hver leilighet har eget målepunkt, får den enkelte husholdningen ordinær strømstøtte på sin måler. Dette forbruket inngår ikke i boligselskapets felles ordning. Fellesmåleren behandles separat og kan omfatte både forbruk i fellesarealer og husholdningsforbruk som boligselskapet kjøper samlet.

Lag derfor en målepunktliste før fakturaen kontrolleres. For hvert målepunkt bør styret notere hva det forsyner, hvem som står som nettkunde, om det finnes næringsforbruk bak måleren, og om målepunktet har ordinær strømstøtte eller Norgespris. Ikke legg alle bygg og målere sammen i én beregning uten å kontrollere avregningen for hvert punkt.

Dette fellesforbruket kan få strømstøtte

NVE oppgir varmtvann, vaskekjeller, oppvarming av fellesområder, garasjeanlegg, heis og beboernes elbillading som eksempler på felles husholdningsforbruk. Listen er eksempler, ikke en tillatelse til å føre alt forbruk bak en fellesmåler som husholdning. Styret må vite hva anlegget faktisk leverer strøm til.

Beboernes elbillading regnes som husholdningsforbruk når den registreres på boligselskapets målepunkt. NVE opplyser at dette også kan gjelde når et driftsselskap står som strømkunde på boligselskapets måler. Måling og fakturering per ladebruker bør fortsatt være etterprøvbar, slik at støtte og kostnader kan fordeles riktig.

Støtten beregnes time for time

I 2026 er terskelen 77 øre per kWh ekskludert merverdiavgift, og stønadsgraden er 90 prosent av elspotprisen over terskelen. I områder med merverdiavgift er støttesatsen per kvalifiserte kWh: (elspotpris ekskl. mva. − 77 øre) × 0,90 × 1,25. I Nordland, Troms og Finnmark brukes beregningen uten mva-faktoren.

Satsen multipliseres med forbruket i de timene prisen er over terskelen. Derfor kan to like store månedsforbruk gi ulik støtte hvis strømmen ble brukt i forskjellige timer. Kraftleverandørens påslag, månedsbeløp, nettleie og avgifter er ikke en del av støttesatsen.

Forbrukstaket er 5 000 kWh per boenhet per måned

Boligselskapet får ikke støtte for fellesforbruk over 5 000 kWh per måned multiplisert med antall boenheter. Har selskapet 40 boenheter, blir den samlede månedsgrensen 200 000 kWh for målepunktene som inngår i fellesforbruket. Dette er en beregnet grense, ikke et normalt eller anbefalt forbruksnivå.

Forbruk på beboernes egne målere kommer i tillegg og behandles etter husholdningsreglene på hvert målepunkt. Det skal altså ikke trekkes fra fellesgrensen. Når samlet fellesforbruk passerer grensen, skal boligselskapet opplyse nettselskapet om antall boenheter uten ugrunnet opphold.

Mer enn 20 prosent annet bruk av oppvarmet areal må rapporteres

Dersom mer enn 20 prosent av oppvarmet areal brukes av andre enn boligselskapets egne husholdninger, for eksempel en butikk, et kontor eller annen næringsvirksomhet, skal styret rapportere dette til nettselskapet uten ugrunnet opphold. Forskriften krever at boligselskapet oppgir hvor stor andel av det oppvarmede arealet som brukes av andre.

Grensen gjelder oppvarmet areal, ikke styrets skjønn om hvor mye strøm virksomheten sannsynligvis bruker. Skaff derfor oppdaterte arealopplysninger, leiekontrakter og plantegninger. Er bruken eller arealet uklart, be nettselskapet skriftlig om hva det trenger fremfor å konstruere en prosent basert på strømforbruk alene.

Slik rapporterer styret til nettselskapet

Rapporteringen går til nettselskapet, ikke strømleverandøren. Bruk nettselskapets skjema eller sikre kanal når den finnes, og be om skriftlig bekreftelse. Oppgi organisasjonsnummer, målepunkt-ID, aktuell periode og det konkrete forholdet som utløser rapporteringen.

Nettselskapet skal korrigere støtteberegningen ved første mulige fakturering. RME kan kreve relevante opplysninger, stanse utbetaling eller kreve støtte tilbakebetalt dersom boligselskapet har fått for mye eller ikke gir nødvendig informasjon. En fast kontrollrutine reduserer risikoen for at feilen løper over flere måneder.

• Kontroller fellesforbruket og antall boenheter hver måned.
• Kontroller oppvarmet areal og ekstern bruk når leieforhold eller bruk endres.
• Send rapport uten ugrunnet opphold når en grense er passert.
• Arkiver innsending, vedlegg, mottaksbekreftelse og senere korreksjon.
• Informer regnskapsfører og forretningsfører om endringen i avregningen.

Støtten skal fordeles til husholdningene

Forskriften sier at boligselskapet skal fordele støtten til husholdningene. Den angir ikke én detaljert fordelingsnøkkel som passer alle måler- og kostnadsmodeller. Styret må derfor skille mellom det lovbestemte kravet om videreføring og den konkrete metoden boligselskapet bruker i regnskapet eller brukeravregningen.

En forsvarlig metode bør følge det forbruket eller den kostnaden støtten knytter seg til så langt det finnes måledata. Felles varmtvann kan for eksempel håndteres annerledes enn individuelt målt elbillading. Hvis støtten reduserer felleskostnader, bør regnskapet vise beløpet og fordelingsnøkkelen. Dette er en praktisk kontrollanbefaling, ikke en påstand om at forskriften pålegger én bestemt bokføringslinje.

Kontroller faktura, korreksjon og bokføring

Avstem nettselskapets støttebeløp mot de samme målepunktene, perioden og forbruket som regnskapet bruker. Se etter om en tidligere rapportering er korrigert på første mulige faktura, og om støttebeløpet er ført videre til riktig kostnad eller brukergruppe.

Ikke kontroller bare totalsummen. En endring kan skyldes timefordeling, spotpris, forbrukstak, korrigert boenhetstall, næringsandel eller Norgespris. Be nettselskapet om beregningsgrunnlaget skriftlig hvis styret ikke kan forklare avviket.

• Faktura og målepunkt-ID for alle fellesmålere.
• Times- og månedsforbruk for riktig periode.
• Støttebeløp eller Norgesprisavregning per målepunkt.
• Antall boenheter og beregning av forbrukstaket.
• Rapportert andel oppvarmet areal til annen bruk.
• Regnskapsbilag som viser videreføring til husholdningene.

Norgespris og strømstøtte kan ikke brukes på samme måler

Styret kan bestille Norgespris for boligselskapets fellesmåler når vilkårene er oppfylt. NVE opplyser at Norgespris og ordinær strømstøtte ikke kan gjelde samtidig på samme strømmåler. Valget for fellesmåleren endrer ikke automatisk ordningen på beboernes egne målere; hver måler behandles separat.

For boligselskaper med felles husholdningsforbruk har Norgespris også et tak på 5 000 kWh per boenhet per måned. Før bestilling bør styret dokumentere hvilke målere vedtaket gjelder, forventet forbruk, bindingen ut avtaleperioden og hvordan et positivt eller negativt prissikringsbeløp skal videreføres til husholdningene.

Månedlig sjekkliste for styret

• Oppdater listen over fellesmålere og hva hvert målepunkt forsyner.
• Avstem målt forbruk og støttebeløp mot nettselskapets faktura.
• Regn 5 000 kWh multiplisert med gjeldende antall boenheter.
• Se etter endringer i næringsleietakere og oppvarmet areal.
• Rapporter terskelbrudd og arealandel til nettselskapet uten ugrunnet opphold.
• Kontroller at korreksjoner kommer på første mulige faktura.
• Fordel støtten etter den dokumenterte metoden og arkiver bilagene.
• Informer beboerne om beløp, periode, fordelingsnøkkel og vesentlige endringer.
• Kontroller årlig om styrevedtak, fullmakter og rutiner fortsatt er riktige.