Elektrisk støt: Førstehjelp, legehjelp og melding etter strømulykke

Gjør stedet trygt før du berører personen

Helsenorge sier at personen skal bort fra strømkilden så raskt som mulig, men hjelperen må ikke ta direkte i kroppen mens kontakten kan være spenningssatt. Trekk ut støpslet, slå av hovedbryteren eller koble ut hovedsikringen når bryteren er tilgjengelig og dette kan gjøres trygt. Ikke gå inn i vann, røyk eller et område med skadde ledere for å nå en bryter.

Hvis du ikke sikkert kan bryte strømmen, hold avstand, sørg for at andre ikke går nær og ring 113. Ved høyspenning, nedfalt ledning eller ukjent energikilde skal du ikke forsøke å dra personen fri. Anlegget kan fortsatt være spenningssatt eller kobles inn igjen, og strøm kan gå gjennom bakken eller annet ledende materiale.

Når strømmen er bekreftet brutt, kan du kontrollere personen. Vær også oppmerksom på sekundær skade: støtet kan ha utløst fall, slag, muskelkrampe eller kontakt med varmt utstyr. Flytt ikke personen unødvendig hvis du mistenker alvorlig fall- eller nakkeskade; følg instruksjonene fra 113.

Sjekk bevissthet og pust – ring 113 først ved alvorlige tegn

Hvis personen er bevisstløs og ikke puster normalt, sier Helsenorge at du skal ringe 113 straks og starte hjerte- og lungeredning. Sett telefonen på høyttaler. Helsenorges grunnprosedyre for voksne er 30 brystkompresjoner og to innblåsinger, gjentatt til helsepersonell overtar eller 113 gir annen beskjed.

Hvis personen er bevisstløs, men puster normalt, ring 113 og legg personen i sideleie slik at luftveien holdes fri, dersom 113 ikke instruerer annerledes. Fortsett å følge med på pusten. En tilstand kan endre seg mens hjelpen er på vei.

Ikke bruk tid på å finne sikringsnummer, rydde utstyr eller fotografere før akutt helsehjelp er varslet. Oppgi hvem du er, nøyaktig sted, telefonnummer, hva som skjedde, personens bevissthet og pust, og om strømmen er brutt. 113 veileder videre.

Ring 113 ved høyspenning, lynnedslag eller strøm gjennom overkroppen

Helsenorge sier at personer utsatt for høyspenning, lynnedslag eller strøm gjennom overkroppen alltid skal ha medisinsk hjelp, og at 113 skal ringes selv om personen virker uskadd. Strømvei fra arm til arm eller arm til fot er eksempler på gjennomgang som kan berøre overkroppen.

Ring også 113 ved redusert bevissthet, forvirring, uttalt uvelhet, pusteproblem, brystsmerte, lammelse, balanseproblem, nummenhet, krampe eller alvorlig brann- eller fallskade. DSB nevner bevisstløshet, omtåkethet, uvelhet, brannskade og tegn på nerveskade som forhold som krever umiddelbar medisinsk hjelp.

Hvis strømveien eller spenningen er ukjent, ikke velg lavere beredskap på grunnlag av gjetning. Ring 113 og beskriv usikkerheten. Det samme gjelder når personen ikke kan forklare hendelsen, for eksempel et lite barn eller en person som var alene.

• Høyspenning eller ukjent spenningsnivå med mulig alvorlig eksponering.
• Lynnedslag.
• Strøm gjennom bryst eller overkropp, blant annet hånd–hånd eller hånd–fot.
• Bevisstløshet, redusert bevissthet, forvirring eller akutt uvelhet.
• Unormal eller manglende pust, brystsmerte eller annen mulig hjertepåvirkning.
• Lammelse, nummenhet, balanseproblem, krampe eller andre tegn på nerveskade.
• Alvorlig brannskade, fall eller annen skade etter hendelsen.

Våken og tilsynelatende uskadd er ikke det samme som ferdig vurdert

Helsenorge sier at en våken person som ikke ser skadet ut etter kontakt med strøm, kan ringe legevakt 116 117 eller fastlegen. Personen bør overvåkes til helsepersonell er kontaktet og har gitt råd om hva som skal skje videre. Legevakt brukes når hjelpen ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig.

DSB understreker at enkelte skader kan oppstå senere. Manglende inngangsmerke, smerte eller utløst sikring viser ikke alene hvor strømmen gikk eller om indre vev ble påvirket. Ikke kjør selv dersom du er svimmel, omtåket eller uvel; la helsepersonell avgjøre transporten.

Når du ringer, oppgi tidspunkt, mulig spenning, kontaktpunkter på kroppen, hvor lenge kontakten varte, om personen hang fast, mistet bevisstheten eller falt, og hvilke symptomer som kom. Ikke bruk tid på å måle anlegget eller gjenskape hendelsen for å få et sikrere svar.

Beskriv strømveien og hendelsen – ikke bare ordet støt

DSB skiller ut strømgjennomgang: strøm som ledes gjennom kroppen, for eksempel fra hånd til hånd eller hånd til fot. En lokal berøring, lysbue, statisk utlading og gjennomgang kan ha ulike skadebilder. Helsepersonell trenger derfor hendelsesforløpet, ikke bare at det «smalt» eller «stakk». Det er helsepersonell som vurderer betydningen.

Noter hvilken kroppsdel som først og sist kan ha hatt kontakt, om huden var våt, hvilket utstyr eller anlegg som var involvert, og om personen kunne slippe selv. Oppgi også personlig verneutstyr, sko, stige, vann, metall og andre forhold som kan ha påvirket hendelsen.

Ikke anta at lavspenning er ufarlig. Helsenorge sier at mindre støt ved 230 volt ofte er mer overraskende enn farlige, men at selv små mengder elektrisitet i enkelte tilfeller kan være farlige. Barn kan være særlig sårbare, og uklar eksponering skal avklares med helsepersonell.

Se etter brannskade og fall – men ikke la synlige merker styre alene

Elektrisitet kan gi ytre og indre forbrenninger. DSB regner brannskade etter en strømulykke som grunn til umiddelbar medisinsk hjelp. Ikke smør krem, stikk hull på blemmer eller forsøk å rense dypt vev før helsepersonell har vurdert skaden.

Kraftig muskelsammentrekning kan kaste personen eller gjøre at vedkommende faller fra høyde. Oppgi slag mot hode, nakke eller rygg, smerter og bevegelsesvansker til 113 eller legevakt. Ikke la personen gå rundt for å «teste» seg hvis det kan foreligge alvorlig skade.

Smykker, klokke, våte klær og verneutstyr kan inngå i hendelsen. Fjern ikke fastbrente gjenstander eller klær. Når området er trygt, følg rådene fra 113 om eventuell avkjøling, dekking og transport.

Følg med på nye symptomer og lag en tidslinje

Helsenorge opplyser at det kan gå tid før enkelte symptomer viser seg, og at de første timene etter strømgjennomgang kan innebære risiko for hjerterytmeforstyrrelser. DSB omtaler også mulige senere plager, blant annet nerveskade, muskel- og skjelettlidelser og psykiske reaksjoner.

Følg utskrivnings- eller telefonrådet du får. Søk ny hjelp hvis det oppstår eller forverres brystsmerte, tung pust, besvimelse, hjertebank, svakhet, nummenhet, balanseproblem, smerte, hevelse, urinforandring eller psykiske reaksjoner. Ved akutt eller mulig alvorlig utvikling ringer du 113.

Skriv en kort tidslinje mens opplysningene er ferske: hendelse, første symptomer, førstehjelp, telefoner, undersøkelser og endringer senere. Notatet hjelper både behandling, eventuell arbeidsoppfølging, forsikring og teknisk årsaksundersøkelse.

Meld personskade forårsaket av strøm til DSB etter akuttfasen

DSB sier at når en person blir skadet i en ulykke forårsaket av strøm, skal skaden meldes gjennom det elektroniske skjemaet for elulykker og strømskader. Privatpersoner kan logge inn med MinID eller BankID; DSB opplyser også at innmelder kan skrive «Anonym» i kontaktfeltet hvis vedkommende ønsker anonymitet.

Meldingen må aldri forsinke 113, førstehjelp eller annen håndtering av akuttfasen. DSB aksepterer at en foreløpig rapport sendes når årsaken tar tid å avklare, og at mer informasjon ettersendes senere. Beskriv det som er kjent, og merk antakelser som usikre.

Ta vare på dato, sted, utstyr, bilder fra trygg avstand, sikringsstilling og kontaktinformasjon til vitner. Ikke demonter eller prøv det defekte utstyret på nytt for å lage dokumentasjon. Dersom et elektrisk produkt kan være farlig, har DSB også en egen kanal via Farlige produkter.

På jobb kommer arbeidsgivers registrering og varsling i tillegg

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg § 8 sier at personskade eller skade på anlegg eller eiendom som skyldes elektrisitet, eller oppstår ved arbeid på eller betjening av elektriske anlegg, skal meldes snarest mulig til tilsynsmyndigheten. DSBs digitale skjema brukes for elulykker og strømskader.

Arbeidstilsynet opplyser at arbeidsgiver skal varsle politiet og Arbeidstilsynet snarest ved arbeidsulykke med alvorlig personskade eller dødsfall. Strømulykker skal varsles til både Arbeidstilsynet og DSB. Arbeidsgiver skal også registrere personskader, og andre plikter overfor NAV og forsikring kan komme i tillegg.

Den skadde skal likevel kontakte helsevesenet først. Varsling, intern avviksmelding og årsaksanalyse håndteres uten at den skadde må vente på en leder eller fylle ut skjema før behandling. Verneombud og ansvarlig leder sikrer at ulykkesstedet ikke tas i bruk igjen før faren er håndtert.

Hold berørt kurs og utstyr ute av drift til årsaken er vurdert

Etter at mennesker er ivaretatt, sørger du for at ingen kobler inn utstyret eller kursen igjen. Slå bare av betjenbare brytere når det kan gjøres trygt. Merk utstyret eller sperr området uten å åpne skap, demontere kontakt eller ta på skadde deler.

Registrert elvirksomhet skal undersøke fast installasjon. Oppgi hva personen berørte, hvilket vern som eventuelt løste ut, andre apparater på kursen og om det var fukt, varme eller mekanisk skade. En kurs som virker etterpå er ikke dokumentasjon på at feilen er borte.

Ved feil i et løst produkt kontakter du forhandler, produsent eller kompetent verksted. Be om skriftlig konklusjon og behold produktet utilgjengelig til du får råd om sikker oppbevaring eller retur. Ikke la garanti- eller reklamasjonsspørsmål forsinke medisinsk hjelp eller sikring av boligen.

Forebygg neste hendelse uten å gjøre egen feilsøking

DSB anbefaler at det elektriske anlegget vedlikeholdes og at utvidelser og vedlikehold overlates til kvalifiserte fagfolk. Varmgang, løse kontakter, skadet kabel, manglende kapsling, fukt og gjentatte utkoblinger skal ikke normaliseres eller skjules.

Gjør bare arbeid som står i DSBs avgrensede liste for ufaglærte, og bare når du kan utføre det sikkert. En hendelse er ikke tidspunktet for å lære ved prøving. Etter støt fra den faste installasjonen bør registrert elvirksomhet beskrive funn, retting og sluttkontroll skriftlig.

Bruk jordfeilvern og annet vern som tiltenkt, test etter produsentens instruks og ikke omgå vern for å holde et apparat i gang. I hjem med barn skal kontakter og løse ledninger sikres, og farlig utstyr tas helt ut av bruk.

Sjekkliste etter elektrisk støt

• Ikke berør personen før strømmen er brutt eller området er bekreftet trygt.
• Ring 113 ved bevisstløshet, unormal pust, høyspenning, lynnedslag eller strøm gjennom overkroppen.
• Start HLR når personen ikke puster normalt, og følg veiledningen fra 113.
• Legg bevisstløs person som puster i sideleie etter veiledning og overvåk pusten.
• Ring 116 117 eller fastlege også når personen er våken og ser uskadd ut, med mindre 113-kriteriene gjelder.
• Oppgi strømvei, spenningskilde, varighet, bevissthet, symptomer, brannskade og fall.
• Følg medisinske råd og søk ny hjelp ved nye eller forverrede symptomer.
• La berørt kurs eller utstyr være frakoblet og urørt til faglig vurdering.
• Meld personskade forårsaket av strøm til DSB etter at akuttfasen er håndtert.
• Ved arbeidsulykke skal arbeidsgiver også følge reglene for registrering og varsling.
• Ta vare på hendelsesnotat, bilder fra trygg avstand, helsedokumentasjon og teknisk rapport.