Elavgift 2026: Sats, fritak og slik kontrollerer du regningen

Satsen er 7,13 øre per kWh i hele 2026

Skatteetaten oppgir en alminnelig sats på 7,13 øre per kWh og en redusert sats på 0,60 øre per kWh for 2026. Stortingsvedtaket om avgift på elektrisk kraft gjelder fra 1. januar 2026 og fastsetter satsene. For en vanlig husholdning uten geografisk fritak er det den alminnelige satsen som er utgangspunktet.

I 2025 var den alminnelige satsen lavere fra januar til mars og høyere resten av året. Fra 2026 er disse periodene slått sammen til én sats for hele kalenderåret. Du skal derfor ikke bruke en egen vintersats når du kontrollerer en faktura for januar, februar eller mars 2026.

Satsen er oppgitt uten merverdiavgift. Der merverdiavgift gjelder, må du være konsekvent: sammenlign en avgiftslinje uten mva. med 7,13 øre, eller en linje med mva. med 8,9125 øre. Ikke legg mva. til på nytt dersom fakturaen allerede viser beløpet inkludert mva.

Nettselskapet krever inn avgiften

Sluttkunden betaler elavgiften til nettselskapet, og nettselskapet rapporterer og betaler avgiften videre til Skatteetaten. Derfor hører posten til nettjenesten selv om du har valgt en annen strømleverandør for selve kraften.

Har du to fakturaer, finner du avgiften normalt på nettleiefakturaen. Har strømleverandøren gjennomfakturering, kan kraft, nettleie og avgifter stå på én samlet faktura. Den underliggende nettleiefakturaen er likevel det beste kontrollgrunnlaget når satser og fritak er uklare.

Elavgift er ikke det samme som nettleie eller Enova-avgift

En nettleiefaktura kan samle flere kostnader, men de har ulike regler. Fastledd og energiledd er nettselskapets tariff for bruk av nettet. Elavgiften er en statlig særavgift per kWh. Enova-avgiften og merverdiavgiften er separate offentlige avgifter.

Det er særlig viktig å skille energileddet fra elavgiften. Begge kan beregnes per kWh, men energileddet følger nettselskapets prisblad og kan variere med tid eller tariff. Elavgiften følger den statlige satsen og avgiftsreglene. Et lavere energiledd betyr derfor ikke at elavgiften også er satt ned.

Slik beregner du elavgiften

Bruk fakturert forbruk i perioden, ikke et anslått årsforbruk: kWh × 0,0713 kroner. For 850 kWh blir regnestykket 850 × 0,0713 = 60,61 kroner før merverdiavgift. Dersom 25 prosent mva. gjelder og avgiftslinjen vises inkludert mva., blir samme del 75,76 kroner etter avrunding.

På en månedsfaktura kan nettselskapet runde på en annen måte enn et enkelt regnestykke med totalsummen, for eksempel ved å beregne på flere delperioder eller med flere desimaler. Små øreavvik er derfor ikke nødvendigvis feil. Be om periode, antall kWh, sats og mva.-behandling dersom avviket er større.

Husholdninger i tiltakssonen er fritatt for elavgift

Stortingsvedtaket fritar kraft til husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen. Sonen omfatter hele Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms. NVE beskriver det samme som alle husholdninger i Finnmark og Troms, bortsett fra de øvrige fjorten kommunene i Troms.

Fritaket følger leveringsstedet og kundegruppen, ikke hvilket prisområde strømmen handles i. NO4 er derfor ikke i seg selv nok til å dokumentere fritak. En bolig i Nordland kan ligge i NO4 uten å være fritatt for elavgift, mens en kvalifiserende husholdning i Finnmark skal ha fritak.

Kontroller at målepunktets adresse og kundetype er riktig hos nettselskapet. Hvis avgift er beregnet på en husholdning i tiltakssonen, be nettselskapet forklare registreringen og korrigere fakturaen dersom grunnlaget er feil.

Elavgiftsfritak og mva.-fritak dekker ikke samme område

Den vanligste geografiske feilen er å blande de to fritakene. Husholdningsstrøm i Finnmark, Troms og Nordland er fritatt for merverdiavgift. Elavgiftsfritaket er smalere: Finnmark og de sju nevnte kommunene i Troms.

Det betyr at en husholdning i Bodø normalt skal betale elavgift, men ikke merverdiavgift på husholdningsstrømmen. Det samme gjelder for eksempel Tromsø. En husholdning i Alta er fritatt for begge. Bruk leveringsadressen og de to separate regelsettene når du kontrollerer fakturaen.

Den reduserte satsen er ikke en vanlig husholdningssats

Satsen på 0,60 øre per kWh gjelder bestemte næringsformål, blant annet kvalifiserende industri og bergverk, produksjon av fjernvarme, skip i næring og produksjon eller omforming av energiprodukter. Næringsvirksomhet i tiltakssonen omfattes også av redusert sats, mens andre kvalifiserende leveranser der kan være fritatt.

En privatkunde kan ikke velge redusert sats fordi forbruket er høyt eller boligen varmes opp elektrisk. For virksomheter må bruken og målepunktet oppfylle vilkårene, og nettselskapet skal innhente dokumentasjon. Blandede bygg eller målepunkter kan kreve fordeling mellom ordinær, redusert og fritatt bruk.

Har en virksomhet feil sats, bør den kontakte nettselskapet med næringskode, målepunkt, bruksformål og nødvendig dokumentasjon. Ikke endre avgiften i egen regnskapsføring uten å avklare hvordan nettselskapet skal korrigere faktura og rapportering.

Direkte brukt og lokalt delt solstrøm kan være fritatt

Kraft fra egne solceller som produsenten bruker direkte gjennom det interne ledningsnettet, er fritatt for elavgift. Skatteetaten presiserer at strøm som først leveres ut på det ordinære nettet og senere kjøpes tilbake, ikke regnes som direkte bruk. Nettuttaket senere på døgnet er derfor noe annet enn samtidig egenforbruk bak måleren.

Fornybar kraft som deles virtuelt innenfor samme eiendom kan også være fritatt når delingen følger reglene og anleggsgrensen. Fra 2026 finnes det dessuten et utvidet fritak for kvalifiserende deling innenfor samme næringsområde. Registrering, måleverdier og fordeling må være korrekte; et privat regneark alene skaper ikke avgiftsfritak.

På fakturaen skal egen eller delt produksjon redusere det avregnede nettuttaket etter ordningens regler. Sammenlign derfor både kWh-grunnlaget og satsen. Hvis grunnlaget allerede er redusert, skal du ikke trekke samme solproduksjon fra én gang til i ditt kontrollregnestykke.

Strømstøtte og Norgespris fjerner ikke elavgiften

Strømstøtte og Norgespris regulerer kostnaden for kraftdelen etter sine egne regler. Elavgift, nettleie, leverandørpåslag og andre avgifter kommer fortsatt som separate poster der de gjelder. Det er derfor feil å gange hele fakturaen med støttesatsen eller å anta at Norgespris er totalprisen per kWh.

Når du kontrollerer en støttet faktura, beregner du først kraftoppgjøret og støtten, og deretter elavgiften på det avgiftspliktige nettuttaket. En geografisk eller teknisk fritaksregel kan fortsatt endre elavgiften, men ikke fordi markedsprisen var høy eller støttebeløpet stort.

Kontroller fakturaen i seks trinn

Start med den opprinnelige nettleiefakturaen, selv om du betaler gjennom strømleverandøren. Noter målepunkt, leveringsadresse, kundegruppe, fakturaperiode og avregnet kWh. Finn deretter om elavgiftslinjen er oppgitt med eller uten merverdiavgift.

Del fakturert elavgift på avgiftspliktig kWh. Resultatet bør ligge nær 0,0713 kroner uten mva. eller 0,089125 kroner med 25 prosent mva., dersom hele forbruket har alminnelig sats. Ved fritak, redusert sats, delperioder eller lokal produksjonsdeling må du kontrollere hvert grunnlag separat.

• Bekreft at fakturaen gjelder 2026 og noter nøyaktig fra- og til-dato.
• Sammenlign fakturert nettuttak med måleverdiene for samme periode.
• Kontroller leveringsadresse og om målepunktet er registrert som husholdning eller næring.
• Finn ut om satsen vises uten eller med merverdiavgift.
• Beregn kWh × 0,0713 kroner for den alminnelige delen.
• Skill fritatt, redusert og ordinært forbruk dersom flere regler gjelder.
• Kontroller at solstrøm eller delt produksjon ikke trekkes fra to ganger.
• Avstem elavgiften separat fra energiledd, Enova-avgift og støtte.

Be nettselskapet om spesifikasjon hvis avgiften virker feil

Kontakt først nettselskapet, fordi det har beregnet avgiften og rapporterer den til Skatteetaten. Oppgi fakturanummer, målepunkt-ID, adresse, periode, kWh, brukt sats og ditt kontrollregnestykke. Be om skriftlig svar på om linjen er med eller uten mva., hvilken kundegruppe som er registrert, og hvilken fritaks- eller satsregel selskapet har brukt.

Ved gjennomfakturering kan du samtidig varsle strømleverandøren, men be om at spørsmålet sendes til nettselskapet dersom det gjelder den underliggende nettleiefakturaen. Be om kreditnota og ny faktura hvis selskapet bekrefter feil. Ikke trekk et selvberegnet beløp fra betalingen uten å avklare hvordan den omtvistede delen skal håndteres.

Hvis uenigheten gjelder selve særavgiftsregelen, be nettselskapet vise til Skatteetatens veiledning eller bestemmelsen som er brukt. Hvis den gjelder nettleietariffen, må den vurderes etter nettreglene. Riktig neste klage- eller veiledningsorgan avhenger altså av hva som faktisk er feil.

Kort sjekkliste for elavgift i 2026

• Alminnelig sats: 7,13 øre/kWh uten mva. hele året.
• Med 25 prosent mva.: 8,9125 øre/kWh når linjen vises inkludert mva.
• Redusert sats: 0,60 øre/kWh for bestemte næringsformål, ikke vanlige husholdninger.
• Tiltakssonen: Finnmark og sju kommuner i Troms har husholdningsfritak.
• Mva.-fritaket: Finnmark, Troms og Nordland – et annet geografisk omfang.
• Egen solstrøm: direkte egenbruk er fritatt; senere tilbakekjøp fra nettet er ikke direkte bruk.
• Støtteordninger: endrer ikke elavgiften automatisk.
• Feil: dokumenter målepunkt, periode, kWh, sats og mva.-behandling overfor nettselskapet.